Henrik Wergeland og nasjonsbygging

Henrik Wergeland er en av Norges mest kjente og største forfatter og en av de største rettferdighets forkjempere i Norge. Han kjempet for at fattige skulle få mer rettigheter og frigjøring fra Danmark. Det å være norsk for Wergeland var å være demokrat og kjempe for rettferdighet. Det å være konservativ var å være unorsk. Han var svært opptatt av å utdanne folket og derfor startet han flere folkebibliotek, skrev flere opplysningshefter som han kalte ”For Almuen”, skrev blader som ble kalt ”For arbeiderklassen” og ikke minst flere lærebøker i flere ulike fag. Men han arbeidet også hardt for å få fjernet loven som hindret jøder og jesuitter å komme inn i landet.
Han skrev utrolig mye i løpet av sin levetid på 37år, og hele hans verk er på 23 tykke bind. Mye av det han skrev var inspirert av den franske revolusjonen, spesielt frihet og rettferdighetsidealene.


Henrik Wergeland ble sett på i hans tid som ”17.mai kongen”, det har sikkert med at han deltok i så å si alle feiringene som ble arrangert. Han skrev også sangen ”småguttenes nasjonalsang”. Men det var ikke Wergeland som fikk innført barnetog men Bjørnstjerne Bjørnson. Wergeland kjempet for at små og fattige skulle få være med og delta på feiringen og bruke dagen til å kjempe for sosial rettferd. Men han skrev i ”syttende-mai-bekjennelser” at han syns 17.mai var ”den slemmeste dagen i året”. Det kan nok forklares med ”dagen derpå” følelsen hvor litt for mye feiring og alkohol inntak er årsaken.
Selv om han kom fra en familie fra den høyere klasse, hadde han mye sympati for underklassen og som sagt tidligere kjempet for rettferdighet mellom klassene. Men rollen til Wergeland som nasjonsbygger ligger særlig i den radikale og demokratiske innstillingen hans. Han innså at Norge enda ikke var ferdig utviklet, men et uferdig demokrati. Først og fremst fordi de fattige ikke kunne delta. Arbeidet hans fikk mye å si for partiet Venstre når det gjelder politikk og idégrunnlag som ble grunnlagt noen tiår senere.

Typisk Norsk

Hva er typisk norsk? De aller fleste vil kanskje si ski og vinter sporter er typisk norsk. Andre vil kanskje si helgefyll og ostehøvelen. Men 17. mai er vertfall det vi helt trykt kan si er typisk norsk, vi er det eneste landet i verden som feirer nasjonal dagen med barnetog, hvor foreldrene står på siden og barna går i tog. Mange land feirer sin nasjonaldag med store militære parader og derfor står vi i kontrast til dem, vi er mer opptatt av barna våre enn å vise hvor fabelaktiv hæren vårs er. Kanskje det er typisk norsk? Det at vi vil være unike, eller det at vi tror vi er unike? Å det kan jo passe til denne uttalelsen ”Norge ligger i Nord-Europa geografisk sett, men psykologisk sett ligger det i himmelen”. Vi har kanskje en trang for å være bedre eller annerledes enn andre land og nasjoner. Landet vårt er også annerledes, vi har svære fjorder og daler, fin fjellnatur og ”store” fjell. I vertfall er det slik vi beskriver den, og det kan jo ha noe med at vi ikke har store selskaper som andre land. Vi har noen oljefirma som er ganske store, men se på for eksempel Sverige, de har/hadde både Volvo, Saab og ABBA. Selv om både Volvo og Saab er kjøpt opp av Ford blir de fremdels sett på som Svensk, de har liksom noe de kan stolt si er ”deres”. Det vi har er ostehøvel og en liten el-bil som heter Think, som i bunn og grunn ingen vet hva er. Merkelig nok er Think også under Ford. Vi har liksom ikke så mye å stille opp med. Greit nok vi har olje, og det er vi veldig stolte av, Norge har blitt kåret til verdensbeste land og bo i. Og dette legger vi mye vekt på. Det er vel det vi kan stille opp med. Natur, olje og velstand?

Men noen syns at det å være skeptisk og i mot alt som er nytt er typisk norsk. Det at vi ikke fikk farge tv i Norge før langt ut i 1970-80 tallet pågrunn av at staten mente at det ikke var nødvendig, eller at Norge som eneste land i verden gjorde skateboard ulovlig pågrunn av skaderapporter fra USA sier litt. Har også hørt at Norges skiforbund var i mot skøyting på langrennsski når dette var nytt.

Så var er typisk Norsk? Skeptisk og misliker alt som er nytt, eller det å skryte av landet vårt og se nesten litt ned på andre? Det er sikkert mange forskjellige svar på dette, og sikkert ingen av de jeg har nevnt er typisk norsk for noen. Det er egentlig et ganske umulig spørsmål hvis du tenker over det. For ingenting er typisk for 4,5 millioner mennesker. Slik er det vertfall ikke i Norge!

Hva er en sammensatt tekst?

En sammensatt tekst kan være mange ting, det kan være en tekst, det kan være bilder, det kan være video eller lyd. Men en sammensatt tekst må være satt sammen av mist 2 av disse, enten bilde med tekst, eller tekst med video, bilde med lyd eller tekst med lyd osv. Musikk videoer er et veldig godt eksempel på en sammensatt tekst. Her er det både musikk altså lyd, bilder og video og noen ganger tekster i samme tekst.

Her er et eksempel på en sammensatt tekst fra Youtube.

Mange sier at et bilde kan si mer en tusen ord, mens andre sier at et ord kan si mer en tusen bilder. Vi kan ikke si at noen av dem har mer rett enn andre, vi kan heller si at det avhenger av sammenhengen. F.eks. kan et bilde av en stakkars liten jenter som er såret etter krig si mer og påvirke oss mer en hva en reportasje eller fortelling kan gjøre. Derfor kan vi si at ord og bilder tilhører hvert sitt språk. Når vi sier "språk" mener vi systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Ord kan ha mange forskjellige betydninger verden over, f.eks. så heter de firbeinte vennene våres som bjeffer "hund" på norsk, mens på engelsk heter de "dog eller dogs i flertall". Bilder derimot kan oppfattes ganske likt verden over. Vis jeg ser et bilde av en hund, så vil jeg si at det er en hund, mens engelskmenn ville sagt at det var en "dog" og en fransk mann ville sagt "Chien". Samme hva land fotografen kommer fra så vil jeg forstå at det er en hund, slik er det ikke med ord.

I dagens samfunn er sammensatte tekster veldig viktig og blir brukt vær dag. Når du leser i norsk boka på skolen leser du en sammensatt tekst, fordi det er både bilder og tekst sammen. Senere på dagen når du kommer hjem og skrur på tven blir du bombet med sammensatte tekster, både igjennom reklame, film og nyhetene. I posten får du aviser, reklame som også er sammensatte tekster. Her er et eksempel på reklame fra biola.
Her forankrer lyden bildene, altså den forsterker det som bildene viser. Slik kan det også være med tekst og bilder.

Norsk - Mine tanker om Jeppe på Bjerget

Jeppe på Bjerget, jeg vil si at Jeppe er en ganske irriterenes person, som bare gjør ting værre for seg selv. Han kommer for sent til jobb og drikker stort sett hele tiden. Jeg kan forstå at kona Nille blir gal av ham, og i desperasjonen slår med "Mester Erik" som er stokken hun slår med for å få ham opp av senga og ut på jobb. Det som irriterer er at han ikke lærer noe av feilene sine. Han klarer hele tiden å begå de samme feilene om igjen og om igjen, og at han ikke tenker på konsekvenser. F.eks. når han skal til byen for å kjøpe såpe til kona, og stopper på veien og drikker opp alle pengene hos Jakob skomaker. Han vet jo at Nille kommer til å slå han når han kommer hjem, og at hun kommer til å rope og skjefte på ham. Men han gjør det likevell. Så lurer jeg, hvorfor er han slik? Han nevner stadig at han var i krigen mot svenskene, så han må ha opplevd noen fæle ting. Det er lett for meg å si at han skal skjerpe seg og slutte å drikke og begynne og tenke, men det er sikkert ikke like lett for dem det gjelder.
Men du for likevell litt sympati for ham, det kan ikke vær lett å få banka av kona, som igjen er utro med degnen. Også med tanke på at hele landsbyen ler av han. Når Baronen og hans tjenere lurer Jeppe til og tro at han er Baron "tråkker" de også på han og hans stolthet. Men når Jeppe begynner og tro at han er det, begynner makten å gå til hode på han. Han vil henrette alle for alt og ingenting. Spesielt de fra de høytstående i samfunnet. Han forandrer seg totalt, fra å være en snill og sliten fullik, til en kald og hjertesløs Baron. Jeg tror at dette kommer mye av at han stadig blir "tråkket" på, og at ingen respekterer han. Nå som han har makta kan han hevne seg på alle som har gjort ham vondt.
Når han omsider blir dømt til døden for å ha lurt seg inn i slottet, blir han igjen tråkket på, og ikke minst utsatt for psykologisk tortur. Tenk hvordan det føles å bli dømt til døden for noe du ikke har gjort, eller husker å ha gjort.
Men igjen den gode følelsen av å være i livet når du våkner opp hengende fra galgen. Hvor han igjen blir ydmyket av kona som begynner å slå han etter at han spurte om hun kunne hente noe brennevin. Du for litt medlidenhet for han, samtidig som du blir litt sint på han. Men det som tok "kaka" var når han fortalte historien sin om hva som hadde hendt han, til Jakob skomaker og alle de andre som var der, og ble latterlig gjort, og når han fremmede kommer inn og forteller om en tulling som ble lurt av baronen. Du kan se hvordan Jeppe blir ødelagt innvendig når han for høre dette. Jeg vil tro at dette vil øke drikkingen til Jeppe enda mer, og kanskje ende i selvmord.