Henrik Wergeland og nasjonsbygging

Henrik Wergeland er en av Norges mest kjente og største forfatter og en av de største rettferdighets forkjempere i Norge. Han kjempet for at fattige skulle få mer rettigheter og frigjøring fra Danmark. Det å være norsk for Wergeland var å være demokrat og kjempe for rettferdighet. Det å være konservativ var å være unorsk. Han var svært opptatt av å utdanne folket og derfor startet han flere folkebibliotek, skrev flere opplysningshefter som han kalte ”For Almuen”, skrev blader som ble kalt ”For arbeiderklassen” og ikke minst flere lærebøker i flere ulike fag. Men han arbeidet også hardt for å få fjernet loven som hindret jøder og jesuitter å komme inn i landet.
Han skrev utrolig mye i løpet av sin levetid på 37år, og hele hans verk er på 23 tykke bind. Mye av det han skrev var inspirert av den franske revolusjonen, spesielt frihet og rettferdighetsidealene.


Henrik Wergeland ble sett på i hans tid som ”17.mai kongen”, det har sikkert med at han deltok i så å si alle feiringene som ble arrangert. Han skrev også sangen ”småguttenes nasjonalsang”. Men det var ikke Wergeland som fikk innført barnetog men Bjørnstjerne Bjørnson. Wergeland kjempet for at små og fattige skulle få være med og delta på feiringen og bruke dagen til å kjempe for sosial rettferd. Men han skrev i ”syttende-mai-bekjennelser” at han syns 17.mai var ”den slemmeste dagen i året”. Det kan nok forklares med ”dagen derpå” følelsen hvor litt for mye feiring og alkohol inntak er årsaken.
Selv om han kom fra en familie fra den høyere klasse, hadde han mye sympati for underklassen og som sagt tidligere kjempet for rettferdighet mellom klassene. Men rollen til Wergeland som nasjonsbygger ligger særlig i den radikale og demokratiske innstillingen hans. Han innså at Norge enda ikke var ferdig utviklet, men et uferdig demokrati. Først og fremst fordi de fattige ikke kunne delta. Arbeidet hans fikk mye å si for partiet Venstre når det gjelder politikk og idégrunnlag som ble grunnlagt noen tiår senere.

Typisk Norsk

Hva er typisk norsk? De aller fleste vil kanskje si ski og vinter sporter er typisk norsk. Andre vil kanskje si helgefyll og ostehøvelen. Men 17. mai er vertfall det vi helt trykt kan si er typisk norsk, vi er det eneste landet i verden som feirer nasjonal dagen med barnetog, hvor foreldrene står på siden og barna går i tog. Mange land feirer sin nasjonaldag med store militære parader og derfor står vi i kontrast til dem, vi er mer opptatt av barna våre enn å vise hvor fabelaktiv hæren vårs er. Kanskje det er typisk norsk? Det at vi vil være unike, eller det at vi tror vi er unike? Å det kan jo passe til denne uttalelsen ”Norge ligger i Nord-Europa geografisk sett, men psykologisk sett ligger det i himmelen”. Vi har kanskje en trang for å være bedre eller annerledes enn andre land og nasjoner. Landet vårt er også annerledes, vi har svære fjorder og daler, fin fjellnatur og ”store” fjell. I vertfall er det slik vi beskriver den, og det kan jo ha noe med at vi ikke har store selskaper som andre land. Vi har noen oljefirma som er ganske store, men se på for eksempel Sverige, de har/hadde både Volvo, Saab og ABBA. Selv om både Volvo og Saab er kjøpt opp av Ford blir de fremdels sett på som Svensk, de har liksom noe de kan stolt si er ”deres”. Det vi har er ostehøvel og en liten el-bil som heter Think, som i bunn og grunn ingen vet hva er. Merkelig nok er Think også under Ford. Vi har liksom ikke så mye å stille opp med. Greit nok vi har olje, og det er vi veldig stolte av, Norge har blitt kåret til verdensbeste land og bo i. Og dette legger vi mye vekt på. Det er vel det vi kan stille opp med. Natur, olje og velstand?

Men noen syns at det å være skeptisk og i mot alt som er nytt er typisk norsk. Det at vi ikke fikk farge tv i Norge før langt ut i 1970-80 tallet pågrunn av at staten mente at det ikke var nødvendig, eller at Norge som eneste land i verden gjorde skateboard ulovlig pågrunn av skaderapporter fra USA sier litt. Har også hørt at Norges skiforbund var i mot skøyting på langrennsski når dette var nytt.

Så var er typisk Norsk? Skeptisk og misliker alt som er nytt, eller det å skryte av landet vårt og se nesten litt ned på andre? Det er sikkert mange forskjellige svar på dette, og sikkert ingen av de jeg har nevnt er typisk norsk for noen. Det er egentlig et ganske umulig spørsmål hvis du tenker over det. For ingenting er typisk for 4,5 millioner mennesker. Slik er det vertfall ikke i Norge!