Henrik Wergeland og nasjonsbygging

Henrik Wergeland er en av Norges mest kjente og største forfatter og en av de største rettferdighets forkjempere i Norge. Han kjempet for at fattige skulle få mer rettigheter og frigjøring fra Danmark. Det å være norsk for Wergeland var å være demokrat og kjempe for rettferdighet. Det å være konservativ var å være unorsk. Han var svært opptatt av å utdanne folket og derfor startet han flere folkebibliotek, skrev flere opplysningshefter som han kalte ”For Almuen”, skrev blader som ble kalt ”For arbeiderklassen” og ikke minst flere lærebøker i flere ulike fag. Men han arbeidet også hardt for å få fjernet loven som hindret jøder og jesuitter å komme inn i landet.
Han skrev utrolig mye i løpet av sin levetid på 37år, og hele hans verk er på 23 tykke bind. Mye av det han skrev var inspirert av den franske revolusjonen, spesielt frihet og rettferdighetsidealene.


Henrik Wergeland ble sett på i hans tid som ”17.mai kongen”, det har sikkert med at han deltok i så å si alle feiringene som ble arrangert. Han skrev også sangen ”småguttenes nasjonalsang”. Men det var ikke Wergeland som fikk innført barnetog men Bjørnstjerne Bjørnson. Wergeland kjempet for at små og fattige skulle få være med og delta på feiringen og bruke dagen til å kjempe for sosial rettferd. Men han skrev i ”syttende-mai-bekjennelser” at han syns 17.mai var ”den slemmeste dagen i året”. Det kan nok forklares med ”dagen derpå” følelsen hvor litt for mye feiring og alkohol inntak er årsaken.
Selv om han kom fra en familie fra den høyere klasse, hadde han mye sympati for underklassen og som sagt tidligere kjempet for rettferdighet mellom klassene. Men rollen til Wergeland som nasjonsbygger ligger særlig i den radikale og demokratiske innstillingen hans. Han innså at Norge enda ikke var ferdig utviklet, men et uferdig demokrati. Først og fremst fordi de fattige ikke kunne delta. Arbeidet hans fikk mye å si for partiet Venstre når det gjelder politikk og idégrunnlag som ble grunnlagt noen tiår senere.